En av konsekvensene til finanskrisen som vi ser i Norge, er at antall inkasso-saker øker dramatisk. Fatisk ser vi en tredobling i kredittkort-inkasso.

De fleste som tar opp kredittlån ved hjelp av kredittkort er folk som også har vanlige lån, og dermed virkelig fått svi med renteøkningene. Dette har igjen ført til at kredittlån har forfalt og gått til inkasso.

Om du har kredittlån, så anbefaler vi at du får orden på disse lånene så snart som mulig, fordi de i utgangspunktet er veldig dyre, og når de går til inkasso blir de fort enda dyrere. Dessuten risikerer man å få betalingsanmerkninger, som gjør at den finansielle situasjonen kan bli enda vanskelige i fremtiden.

Dagbladet rapporterer at det var over to millioner nye inkassosaker i løpet av den første halvåret i 2008. Dette er en oppgang på 7.5 prosent, og vi kan kanskje begynne å se tendensene til at norske forbrukere har begynt å innse at vi har brukt for mye, lånt for mye og spart for lite.

Disse inkassosakene omhandler nesten femti milliarder kroner, som altså er blitt initialisert som inkassosaker. Det er en mulighet for at en del av disse er betalinger som bare er blitt utsatt, eller glemt. Det bør alikevel være et varselsignal.

Det beste tipset er at om du har fått problemer, eller tror at du kan få problemer i fremtiden, er å ta opp dette så snart som mulig. Om du har fått en betalingspåminnelse eller et inkassokrav, ikke tro at problemet vil gå bort av seg selv. Ta opp problemet så snart som mulig, og ta kontakt med de som kan hjelpe deg, for eksempel den lokale banken. Ingen vil at saker skal gå til inkasso, så de er trolig mer en villige til å bidra med råd og tips.

Etter sommeren er det så mange som 10 % av oss som ikke har oversikt over hvor mye de skylder på grunn av bruk av kredittkort og forbrukslån. På ett år har antallet inkassosaker i landet økt med 17 %, og over 150 000 nordmenn har betalingsanmerkninger.

Et av problemene er at mange bruker forbrukslån for å finansiere kredittkortkjøpene sine, men også forbrukslån har veldig høye renter. Det er derfor veldig lurt å få betalt alle slike høy-rente lån så raskt som mulig, og om du har levd litt utsvevende i løpet av sommeren, kan det være veldig lurt å spare litt ekstra på utgiftene de første høstmånedene for å betale dette.

Mange av oss nordmenn har flere bankkort eller kredittkort i pengeboka eller kortholderen, men er dette virkelig nødvendig? Hvor ofte bruker du det ekstra kredittkortet eller bankkortet? Det maksimale antallet er normalt to eller tre, litt avhengig av din situasjon, forbruksvaner og reisevaner.

Det mest vanlige kortet som alle i dag bruker er debitkortet, eller bankkortet, til forbrukskontoen. Dette er kontoen du bruker for vanlig forbruk, slik som å handle matvarer eller ta en tur på byen. Normalt er dette er Visa-kort, men det finnes også banker som bruker Mastercard for det standard bankkortet. For de under atten år finnes det også debitkort som i motsetning til vanlige Visa-kort ikke tillater kreditt. Hvor mye, og om de i hele tatt tillater kreditt på bankkortet varierer mellom bankene og korttyper.

Det andre kortet som blir mer og mer utbredt er kredittkortet, som i motsetning til bankkortet er knyttet direkte opp mot en kredittkonto. Denne kredittkontoen er normalt i null, og går under, altså i kreditt, når du bruker kortet. Dette er et kort som mange bruker når man går tom for penger før lønnen kommer igjen. Det er under ingen, eller veldig få sammenhenger, det lønner seg å bruke dette kortet fremfor det vanlige bankkortet med debit, på grunn av at kredittrentene raskt blir satt inn og forbruket blir fort langt dyrere enn ved forbruk uten kreditt. Alikevel finnes det alternativ hvor den første måneden er rentefri, og kan være et fint alternativ mot slutten av sommeren for eksempel, når man er sikker på at første lønn vil dekke kreditt-lånet fullstendig.

Den siste typen kort er nevnt tidligere i artikkelen, og er mer spesielle kort som MasterCard, American Express, Eurocard Gold eller Diners Card. Dette er kredittkort som har spesielle egenskaper og kan brukes på spesielle steder. I Norge aksepterer omtrent alle steder Visa-kort, men om man drar til utlandet mye kan det være kjekt med andre typer kort. Det finnes også spesielle kort for Norge, blant annet kort som gir rabatt på bensin eller andre varer.

Så langt har du vært nødt til å ha dekning på bankkortet eller betale med kontant når du har handlet på vinmonopolet, men nå kan det bli aktuelt å tilby kredittfinansiering også på sprit og alkohol som du kjøper på vinmonopolet.

En av de største årsakene til dette er at mange turister som kommer til Norge bruker kredittkort for å handle, og har defor ikke mulighet til å handle på vinmonopolet. Dette har vært et stort problem tidligere, og det blir sikkert ikke mindre i sommer.

Flere avholdsorganisasjoner ser kritisk på dette, og påpeker at det kan være problematisk å tillate folk som er avhengige av alkohol til å kjøpe dette på kreditt.

Det å bruke mobilen til å administrere bankkontoen er blitt mer og mer populært i det siste, og nå har altså DnB NOR lansert sin mobilbank. Mange banker tilbyr allerede ting som saldoopplysninger, overføringer og lignende over mobiltelefonen.

En av de nyttige funksjonene er at du kan få varsling når det foregår uttak og bruk av Mastercard-kortet ditt. På denne måten kan du være sikkert på at kredittkortet ikke blir trekt for mer enn du har beregnet når du er på ferie. Prisene hos DnB NOR er normalt ikke noe å skryte av, men de har klart å ikke gå over stokk og stein med disse prisene. For de som er såkalte programkunder hos DnB NOR, koster en overføring normalt kun en krone, mens andre må ut med opp mot fem kroner for å overføre penger.

Dagens Næringsliv har undersøkt hvor mye det koster å dra kortet i ferien og utsette betalingen en stund. Det viser seg at i snitt ligger den effektive renten på kredittkortene våre på rundt 20 prosent. Dette betyr at om du har penger til å betale, bør du absolutt ha dekning på kortet i stedet for å bruke kredittkortet og vente med å betale til feriepenger og skattepenger kommer tilbake.

Selskapene som tilbyr kredittkort har langt høyere marginer enn banker som tilbyr for eksempel boliglån, og nordmenn drar kredittkort fire millioner ganger i juni. Selv om det finnes mange tilbydere som tilbyr rentefritak i for eksempel to uker, så tjener selskapene grovt på alle de som utsetter betalingen enda lenger. Kredittkort er ofte veldig enkle å få, og gratis å ha om man ikke bruker de, så det kan være mange som har opp til flere kredittkort som blir dratt mange ganger i løpet av sommeren. Om du er i utlandet bør du også undersøke om det er ekstra kostnader i forhold til betaling og uttak der, da dette fort kan bli skjulte kostnader du bør unngå.

Tall fra både i år og tidligere år viser at mai er en av de største kredittmånedene i Norge. Grunnen til dette er at mange kjøper nye klær og andre fritidsartikler til sommeren, sammen med at ferien ofte blir betalt da. Den andre store kredittperioden er under julehandelen, men mai måned er enda større enn både november og desember på kredittfinansiering.

Alikevel ser det ut til at den utstrakte kredittbruken i mai ikke fører til en smell utover sommeren, da folk betaler mer enn normalt i juni, sammen med at pengebruken går ned. Dermed er kreditten ofte lavere etter juni enn den er før man går inn i mai. Folk får feriepenger og kanskje også bonuser før sommereren setter inn.

Det er Mobileaxept som nå ønsker å tilby kredittkort ved hjelp av mobilen. Det kan være veldig kjekt da man slipper å ha med seg kontanter, og de aller fleste passer i dag bedre på mobilen enn lommeboka. Du betaler ved hjelp av SMS, som gjør at man ikke trenger å ha en spesialisert mobiltelefon. Opp til telefonen, eller abonnementet, knytter man et kredittkort.

Dette vil gjøre mobilen om til et betalingsmiddel, på lik linje eller kanskje bedre enn bankkortene vi i dag drasser rundt med. Det er snart ikke lenger behov for å ta med seg en egen bag til alle kort, telefon og identifikasjon når du skal på byen, alt blir gjort gjennom mobilen. Bare pass på å ikke legg igjen mobilen i baren!

Contopronto, som står bak LUUP, ble lansert allerede i 2000. Ideen var å etablere seg i mikrobetalingsmarkedet, som er mest kjent som kun Paypal. LUUP ble først lansert for mobil betaling i Tyskland og Storbritannia, men de satser nå i Midt-Østen.

Tjenesten går ut på at man kan sende penger ved hjelp av en applikasjon på mobilen, og den blir dermed kredittkort, bankkort og konto i ett. Brukere som mottar penger uten å allerede har en LUUP-konto, vil kunne opprette en veldig enkelt. Det er også mulig å knytte LUUP-kontoen opp til en ordinær bankkonto.

Så langt har vi ikke funnet indikasjoner på at det er planlagt lansert i Norge, men om det er mulig å få et samarbeid med norske banker håper vi også at dette kommer til landet vårt snart. En enkel betalingsløsing på mobilen er et skritt i riktig retning.

Les mer om LUUP på digi.no